7. Kontroll og prøvetaking

Prosessvann som går til gjenbruk i betongproduksjon eller utslippsvann til resipient, må kontrolleres slik at de tilfredsstiller tekniske- og miljømessige krav. Andre restprodukter må også kontrolleres slik at gjenbruk eller sluttbehandling kan utføres etter de prosedyrer som gjelder for behandling av slike restprodukter. I denne veiledningen har vi satt opp noen punkter til hjelp for utarbeidelse av bedriftene kontroll- og prøvingsprosedyrer.

Resirkuleringsanlegg

I denne veiledningen har vi satt opp noen punkter til hjelp for utarbeidelse av bedriftene kontroll- og prøvingsprosedyrer.

1. Vask av biler og utstyr

Vask bør gjøres ved å begrense volumet vann slik at belastningen i sirkuleringsanlegget blir lavest mulig. Alternativt kan det benyttes såkalt «tørrvask» eller andre prosesser som reduserer vann og slammengde som tilføres anlegget.

Det etableres barrierer slik at regnvann som kommer inn på fabrikkområdet ikke føres ned i resirkuleringsanlegget.

Det etableres oljeutskiller dersom oljeholdig vann kan flyte inn mot resirkuleringsanlegget

2. Tømmebasseng

Det er vesentlig at slamnivået i tømmebassenget ikke blir for høyt. Dette krever en regelmessig oppfølging. Ved høyt slamnivå vil større partikler strømme over i sedimenteringsbassenget og føre til at dette må tømmes hyppigere og redusere effektiviteten i sedimentasjonsbassenget

3. Sedimenteringsbasseng

Sedimenteringsbassenget skal sikre at partikler synker ned til bunnen. Separeringsgraden er hovedsakelig avhengig av bassengets overflate og volum. Vannet må strømme rolig gjennom bassenget eller stå stille i en lengre periode. Turbulens kan virvle opp synkende partikler eller partikler som allerede ligger på bunnen. For å unngå dette er utforming av bassenget og dets komponenter vesentlig. Det er også vesentlig at slamnivået overvåkes og at slammet tømmes ved høyt slamnivå.

Etter anbefalinger fra den arbeidsgruppen som har jobbet fram denne veilederen, har vi valgt å doble størrelsen på sedimentasjonsbassenget fra tidligere anbefalinger. Dette for å kunne møte kravene til maksimalt innhold av suspendert stoff i utslippsvann til resipient. Se mer om dimensjonering i kapittel 3.3

4. Rentvannsbasseng

Nødvendig volum av rentvannsbassenget er avhengig av lagringsbehov før gjenbruk som prosessvann og behov for mellomlagring før sluttbehandling av utslippsvann. For fabrikker som benytter prosessvannet i produksjonen av ny betong er det en fordel med større volum for magasinering av nedbørsvann og annet overskuddsvann. Nødvendig volum ved slike anlegg er mer et ønske om hvor mye overskuddsvann det skal tas vare på. En bør ha et lagervolum på ca. det dobbelte av hva som trengs i dagsproduksjonen. Et anlegg som produserer 30 000 m3 ferdigbetong i året bruker ca. 13 m3 vann pr. dag i betongproduksjonen.

5. Prosessvann til ny betongproduksjon

Innholdet av finstoffer i vannet må kontrolleres for å sikre minst mulig variasjon i påvirkningen på den nye betongen. Vannet analyseres for å sikre at standardens krav til maksimal densitet og kloridinnhold overholdes. En alternativ løsning er å etablere en homogeniseringstank mellom rentvannsbassenget og betongfabrikken.

6. Prosessvann til vaskevann

Det stilles ikke spesielle krav til vaskevannet men dersom stor andel av vannet gjenbrukes til vasking, må en kontrollere at innholdet av tungmetaller ikke kommer for høyt for det formålet vannet skal benyttes til. Sluttbehandling av vaskevannet er oftest til gjenbruk i ny betong eller som utslippsvann til resipient.

7. Utslippsvann til resipient

Vann som går til resipient må analyseres for å dokumentere at innholdet av tungmetaller og suspendert stoff ligger under de maksimale grensene som er oppgitt i denne veilederen. Vannet må også møte kravene til pH som gjelder for utslipp til resipient. Forskriften for betongproduksjon angir maksimal verdi for Ph men fabrikken må også kontrollere at utslippsvannet ikke har for lav Ph som kan følge av prosessen for vannbehandling.

Kravene til utslippsvannet er angitt i kapittel 3.4